Attac-Utveier

For et annet Europa

Reiulf Steen. Foto: Terje Karlsen

– Jeg har meningsfeller rundt om i Europa som jeg gjerne vil jobbe for et annerledes Europa sammen med. For å få til det må Norge med i EU, forteller Reiulf Steen, og forteller oss samtidig kjernen i hvorfor han ønsker å gå med i EU.

Reiulf Steen er et navn som gir historiske assosiasjoner til Arbeiderpartiets maktstrukturer og posisjon i det norske samfunn. Vi møter opp på trappa hjemme hos Steen med en aldri så liten følelse av respekt for en politisk størrelse som har vært en sentral figur i Arbeiderpartiet i en mannsalder.

Han har vært en aktiv samfunnsdebattant i alle år, i politiske kamper med både Kåre og Gro, og slår du opp i leksikonet under «sosialdemokrat» så blir jeg ikke overraska over om du finner et bilde av Reiulf Steen ved siden av.

De siste åra har Attac vært en viktig arena for Steen. Mange i Attac assosierer ham med ideologisk debatt og sterk kritikk av den nyliberalistiske økonomien mer enn Arbeiderpartiets apparat. Reiulf Steen var nestleder i Attac i 2005-06, og utgjorde den gang Attac-ledelsen sammen med Magnus Marsdal.

Børsspillet

– Terra-saken og de 8 kommunene som har mistet svært mange penger på hedgefonds er et godt eksempel på nyliberalismens herjinger – et godt eksempel på hvorfor vi må ha Attac.

– Det er vilt at kommuner engasjerer seg i denne spekulative virksomheten – at de i det hele tatt har gått inn i aksjehandel og spekulasjon som en inntektskilde.

– Spillet på børsene er blitt akseptert, konstaterer Steen.

Den gamle Arbeiderpartiideologen er frustrert over nedleggelsen av verdiskapende industri i Norge.

– I Norge ser vi mange eksempler. Du har et eksempel i Unionsaken i Skien i 2006 hvor nesten 400 mennesker mistet jobbene sine

– Norske Skog har jo flyttet store deler av produksjonen sin til Kina. Min gamle arbeidsplass, som nå heter Dyno, når jeg jobbet der het bedriften Nitroglycerin Compagniet, har flyttet til Australia.

Reiulf Steen peker ut av vinduet i stua si på vestsiden av Nesodden utenfor Oslo .

– Og du har sementfabrikken på Slemmestad, rett over fjorden her. Den står der fortsatt, men det har ikke vært røyk i pipene der på 20 år, forteller Steen.

– Vi har knapt denne typen industrivirksomhet igjen i landet.

Med disse eksemplene sporer han sin interesse for Attac.

– Jeg var fascinert av Attacs program – et program som i virkeligheten betyr en verden der penger betyr mindre og mennesker betyr mer. Attacs program konkretiserer om internasjonal beskatning, i en verden der Verdensbanken, Verdens handelsorganisasjon (WTO) og det internasjonale pengefondet (IMF) betyr stadig mer for folks økonomiske hverdag. Programmet fletter det nasjonale perspektivet sammen med det internasjonale perspektivet. Det fascinerer meg.

Internasjonal motkraft

Nyliberalismen er et ord som går igjen mange ganger i løpet av den tida vi er på besøk hjemme hos Steen. For han er klar på årsaken til rasering av både kommunal velferd og verdiskapning i privat sektor. Kritikken rammer også partifeller.

– Fra arbeiderbevegelsen savner jeg en ideologisk avgrensning mot nyliberalismen. Der har mange akseptert et økonomisk system basert på nettopp nyliberalistiske prinsipper, sier Steen.

– Internasjonalister er idealister, men Attac konkretiserer dette. – Vi må gi Karl Marx rett på noen punkter. Kapitalen er internasjonal og krysser grenser, motkreftene må dermed også være internasjonale. Dette kan man også si om Attac, motkreftene må være internasjonale.

– Attac har i norsk sammenheng en unik mulighet til konstruktiv utenrikspolitisk opposisjon. Særlig i forhold til maktens jerntriangel, WTO – IMF – Verdensbanken. Politikken som IMF, WTO og Verdensbanken fører har knapt vært til stede i norsk politisk debatt. Det er kun Attac som reiser disse spørsmålene med noe kraft og energi. For jerntriangelet har enorm makt over verdensøkonomien.

Norsk provinsialisme

– Troen på at Norge kan ha innflytelse utenfor EU er en illusjon. Jeg irriterer meg voldsomt over den norske provinsialismen, som kommer spesielt til uttrykk gjennom at skiftende regjeringer drar på fredssafarier rundt i verden – noe jeg kaller «Bondevik-Solheim-syndromet». Vi er ikke større enn en bydel i New York. Å holde seg utenfor EU er å isolere seg i verdenssamfunnet. – For vi må vite at norsk EU-medlemsskap betyr lite for EU. Men det betyr mye for Norge.

Selv om Attac ikke har noe standpunkt i EU-saken har Steen i flere tiår vært en profilert ja-mann. Han var også leder for Europabeveglsen en periode på slutten av 80-tallet. Han var deretter ambassadør i Chile, Peru og Ecuador fra 1992-96, men kom tilbake en periode for å kjempe på ja-sidens EU-kampanje i 1994.

– Nyliberalismen kan ikke bekjempes innafor nasjonalstatens grenser. Dette er et strategisk standpunkt for EU og styrker argumentet for en europeisk samling.

– Jeg har meningsfeller rundt om i Europa som jeg gjerne vil jobbe for «et annerledes Europa» sammen med, sier Reiulf Steen, med klar henvisning til Attacs slagord.

Bør Attac ha et standpunkt i EU-saken?

– Nei. Reiulf Steen er kontant og sikker i sin sak.

– At Attac ikke har et standpunkt i EU-saken gir muligheter for en større bredde. Attac bør ikke preges av ødeleggende motsetninger som også vil kunne prege den konstruktive tenkningen.

Unødvendig grunnlov

Reiulf Steen er mer enn litt betenkelig om EUs nylig vedtatte reformtraktat, som går langt i å etablere en grunnlov for unionen. Steen mener at denne traktaten forsøker å grunnlovsfeste en liberalistisk økonomi og et økonomisk system.

– Dette er det samme som om Norge skulle grunnlovsfeste nyliberalistiske prinsipper. Og det er jeg i mot.

– I tillegg mener jeg at det er unødvendig med en grunnlov for EU. Det må eksistere noen praktiske løsninger for stemmeandeler, bestemmelsesrett og så videre, men det kan gjøres uten en grunnlov.

– Det blir en barnslig debatt om alle som er for EU kun skal snakke pent om EU og alle de som er i mot EU kun skal snakke stygt om EU. Vi bør med for å kunne forandre. Noe det i høy grad er behov for. Det i seg selv er en impuls for å være tilhenger av norsk medlemsskap. Jeg har meningsfeller rundt om i Europa som jeg gjerne vil jobbe for «et annerledes Europa» sammen med – for å få til det må Norge med i EU.

Norsk festning

Mange mener at begrepet Festning Europa forteller mye om hvorfor EU er en usosial og usolidarisk organisering? – Norge er et land som selv stenger grensene. Et EU-medlemsskap vil være å åpne opp. Bjarne Håkon Hansen er ekstremt tøff i sin omtale om innvandringspolitikk og han er øverste ansvarlige på området. Se bare på Storbritannia, Frankrike og Tyskland, de har alle tatt i mot mange flere enn oss og er mye mer flerkulturelle samfunn enn det norske.

– Norsk utenrikspolitisk debatt har blitt hemmet av EU-spørsmålet, som har tatt veldig mye plass. I Attac kan man gå forbi EU-spørsmålet.

– Attac kan bidra til et internasjonalt engasjement som er annerledes, og samtidig svært relevant i forhold til utfordringene i vår tid.

Narkotikakrigen

– Utgangspunktet for mitt syn på det som i dag heter EU var fredsprosjektet som det europeiske økonomiske fellesskapet i sin tid var.

Når vi ser på konfliktene i Afghanistan og Irak, mener du at EU har vært et prosjekt for fred?

– Jeg skulle ønske at et samlet EU, på samme måte som Spania, Frankrike og Tyskland gjorde, gikk samlet i mot USAs holdning til konfliktene i Irak og Afghanistan.

– Det skapes en oppfatning av at krigen i Afghanistan skaper forutsetning for et stabilt samfunn, for eksempel kvinners stilling i landet.

– Noen forsterket kamp for likestilling er vanskelig å oppdage. Og 70-80% av befolkningen er analfabeter.

– Se her! Reiulf Steen avbryter intervjuet for å hente en artikkel av Craig Murray (tidligere britisk ambassadør i Usbekistan, journ. anm.) han mener jeg må lese.

– Det er ikke bare soldatene i Afghanistan som er ofre for denne krigen, det er også de på Plata i Oslo. For det er der heroinen ender opp.

– ISAF slåss sammen med krigsherrer som ønsker å ta vare på sin makt. Det er narkotikahøvdingene vi slåss sammen med. Viseforsvarsministeren i Afghanistan er stor innen narkotikaproduksjon. Dette er de vi slåss sammen for og med.

Reiulf Steen har i dag ingen verv i Attac.

– Jeg begynner å bli gammel, snart 75, sier han.

På spørsmål om hvilke saker som opptar ham mest om dagen så er svaret situasjonen i Afghanistan og Irak.

– Og til dels også Midtøsten – og her er Willoch og jeg 100% enige. Vi har benyttet store deler av våre liv til å bekjempe hverandre, men i midtøstenspørsmålet er vi helt på linje.

Sitat:

«Det er ikke bare soldatene i Afghanistan som er ofre for denne krigen, det er også de på Plata i Oslo. For det er der heroinen ender opp.»

Advertisements

Kategorier:Attac-Utveier, Politikk

Tagged as: ,

1 reply »

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s