Miljø

Maten er klar

CanonG7-053.jpg

Gourmet:Liveché-kyllingen er en oppfinnelse av Trond Moi. Slaktingen og foredlingen foregår på en fabrikk i Østfold. (Foto: Terje Karlsen.)

Et mørkt blått lys fyller rommet. Det er kjølig og vi hører vann renne. En truck kommer kjørende gjennom mørket med en stabel gule kasser. Hver dag fraktes 85 000 levende kyllinger inn i dette huset med denne trucken. Dette er siste stopp for de fleste kyllingene i Østfold.

– Denne jobben passer ikke for alle, sier Daniel Lilleåsen.

Han har jobbet på livdyravdelingen i ni år og vikarierer i dag som skiftleder. Det er hans ansvar at de levende kyllingene blir foret inn der hvor produksjonsbåndet begynner. Det er hans avdeling som bedøver dyrene før avliving, som ribber kyllingene for fjær og som kutter hoder og føtter før neste avdeling tar seg av slakting, rensing og eventuelt krydring.

Det mørke blå lyset som omgir dette første lagerrommet gjør at kyllingene roer seg og sovner. Tusenvis av kyllinger hviler stille her på siste stopp, alle har de kaklet sitt siste klukk. For en som er vant med asfalten i Oslo blir imponert av den industrialiserte slaktinga.

Dimensjonene på produksjonen er enorm. Og det finnes maskiner for alt. Det er maskiner for avlivning, slakting, for å kutte buk og for dra ut innvoller. Folkene på slaktingen overvåker det hele nøye.

Det lukter spesielt over hele fabrikken. Det lukter surt og kvalmende. Ikke skittent, men stramt og surt. Egentlig en vanskelig lukt å beskrive, for den er ulikt alt annet.

– Det er i det hele tatt en spesiell lukt med fjærkre, sier Geir Karlsen.

Det lukter fjørfe og innvoller.

– Men etter åtte år med slakting her kjenner jeg ikke lukta lenger. Hver dag lemper vi 5000 kyllinger hver oss.

– Nei, dette er ikke en jobb for alle, avslutter han.

For dette er en jobb der du må tåle blod, og du må tåle å vasse i det.

CanonG7-126.jpg

Søvnig mat. En kylling, søvnig av det mørkeblå lyset, aner absolutt ikke hva som venter den. (Foto: Terje Karlsen.)

KYLLINGEN DIN kommer ikke fra frysedisken. Den kommer ofte fra Østfold. Og her på Prior får vi se maten i hvitøyet.

Ledelsen ved Prior Rakkestad hevder de gjør alt de kan for å ivareta dyrehelse, hygiene og sikkerhet i produksjonen.

– De som spiser dyr må også akseptere avlivningen. Det eksisterer nok endel uvitenhet om matproduksjon, sier Helge Rognerud.

Han er fabrikksjef. Det er vanskelig å unngå å diskutere temaer som e-coli, salmonella, fugleinfluensa, dyrevern og miljøvern, for å nevne bare noen få av de ømtålige temaene som man nødvendigvis må treffe på i et kyllingslakteri.

– Dyrevelferden setter grenser for maksimal transportlengde. Derfor mottar vi ikke dyr fra hele landet, forteller Live Major. Hun er hovedtillitsvalgt på fabrikken.

– Dyrene er skjøre og tåler ikke lang transport. Rakkestad får kylling og kalkun stort sett fra Østfold, men også noe fra Vestfold og Hedmark, fortsetter hun.

Prior i Rakkestad er landets største slakteri med sine årlige 30 000 tonn kylling, kalkun, høns og and. Med så mye mat gjennom kverna er risikoen for smittefare tilstede, og maten fra Rakkestad blir spist av mange mennesker over hele landet.

– Skulle det dukke opp noe får det landsdekkende konsekvenser. Dette er ikke det samme som å produsere pølser hos den lokale slaktern på hjørnet, sier fabrikksjefen.

TRYGG MAT er stadig toppoppslag i media. Før besøket på fabrikken måtte vi inngå en avtale om å overholde fotoforbud i enkelte deler av produksjonen.

– Vi er positive til henvendelser. Åpenhet om prosessen er viktig. Men bilder fra enkelte deler av produksjonen egner seg ikke på trykk, sier Rognerud.

– Er de ansatte lei av mediafokuset rundt matproduksjon?

– Vi skjønner at folk tenker på hvor maten kommer fra. De ansatte har full forståelse for det, sier Major.

CanonG7-102.jpg

Planlegging. Svein og Nils diskuterer hvordan de skal hente inn forsinkelsen. (Foto: Terje Karlsen.)

– Hva kreves av en god slakter?

– En god slakter må ha en forståelse for at man jobber med mat, og hun må følge retningslinjer for trygg mat, fortsetter fagforeningslederen.

Her er det ikke rusk i maskineriet. På vår vei gjennom slakteriet vasker vi støvler og hender hver gang vi går fra uren sone til ren sone. Når vi går fra kalkunavdelinga til pakkeriet, fra pakkeriet til slakteriet, fra slakteriet til ferdiglageret. Til pauserommet og tilbake. Hver gang en ny runde med såpe og vann.

På Prior Rakkestad jobber det i dag 300 mennesker. Både fabrikksjefen og fagforeningslederen føler gjentatte ganger behov for å presisere overfor journalisten at alle rutiner følges.

– Vi terper på sikkerhetsrutiner, hygiene, vask og klesskift, sier fabrikksjefen.

– Ja ja. Helt enig, avslutter fagforeningslederen uten innvendinger.

GODSAKENE PÅ KALKUNAVDELINGA skryter de ansatte gjerne av. Verpehøner, ender, kalkuner, haner – og Trond Mois Liveché-kylling. I år kommer fabrikken til å produsere 400 tonn and og 450 tonn gourmet-kylling.

– Har du tillatelse til å være her? spør Turid Johannessen, gruppeleder på kalkunavdelinga.

Når det viser seg at alle klareringer er i orden, skryter hun mer enn gjerne av hva avdelingen hennes produserer.

– Her slaktes haner på opptil 25 kilo, forteller hun.

Og det går med mye gourmet for tiden. Ender og Liveché-kylling selges stort sett til hoteller og restauranter.

Hver eneste slakter, pakker, tillitsvalgt eller skiftleder som jeg møter, ønsker å fortelle meg om arbeidsmiljøet på fabrikken.

– Ferievikarer vil gjerne tilbake – og ansatte som slutter savner de gode kollegaene, sier Johannesen.

Hun har jobba her i 14 år.

HEKTISK MONOTONI møter oss på pakkeriet. Svein Karlsen er 40 år og har jobbet på Prior de 21 siste åra.

– Jeg har nok grodd fast, forteller han.

Hans arbeidsplass er på pakkeriet. Her sorteres og pakkes kyllingene etter vekt og kvalitet.

Mens skiftleder Nils Handelsby viser oss rundt er det et voldsomt hektisk tempo.

Sorteringen og pakkingen av kyllingen skjer hovedsaklig maskinelt, men merking og kontrollering av ferdigslakta dyr gjøres av rundt tjue par rutinerte hender i et høyt tempo.

I dag har det vært en del stopp på dagskiftet og det må kveldsskiftet hente inn. I en fabrikk der dyr henger på produksjonslinja må man jobbe til man ferdig – til hver kylling er pakka og adressert med riktig butikk.

Maskinister er på jobb begge skiftene, siden det stadig er noe som må repareres. Deler ryker og må stadig byttes. Det skjer noe hele tida på en fabrikk – selv om mange oppfatter fabrikkarbeide som ensformig.

CanonG7-070.jpg

Hektisk på pakkeriet. Kvelds- skiftet jobber hardt for å ta igjen forsinkelser fra dagskiftet. (Foto: Terje Karlsen.)

– Jovisst kan dagene være like, men hvilken arbeidsplass har ikke like dager, spør Handelsby.

– Men en må være innstilt på å jobbe med forandringer også på en fabrikk, fortsetter han.

På Rakkestad har de doblet antall ansatte på 10 år. Produksjonen endres stadig for å møte etterspørselen. Og selv om maskiner i dag tar seg av de tyngste løfta er det mye manuell bæring og sortering der maskinene ikke strekker til.

– Dette er en tøff jobb, det passer ikke for alle å jobbe med slakting, ønsker også Nils Handelsby å slå fast.

Nils har jobbet her på fabrikken i 12 år.

TIL SISTE FJÆR skal Prior tjene kroner på hver eneste fugl. Siste stopp på linja er avfallsrommet. Eller Plussprodukter, som er det offisielle navnet. Fjær, blod og innvoller sorteres her i ulike konteinere. Dette selges som ingredienser til dyrefôr i Danmark.

En konteiner full av blod og innvoller er i ferd med å fylles opp av en jevn rødbrun bekk, som kommer rennende ned gjennom en stor gummislange fra oven. 60 tonn fjær og innmat sendes hver dag til Danmark som fôr til pelsdyrfarmer.

– Vi har fått streng beskjed av danskebåten om å lukke konteineren godt igjen – ellers får ikke traileren bli med båten på grunn av lukta, forteller Geir Karlsen.

INNVOLLER, BLOD, tunge løft, monotont hardt arbeide og respekten for ren mat preger de som jobber på kyllingslakteriet – de ansatte som hver dag skal sørge for at maten er trygg og god. Før maten havner på middagsbordet så har den vært gjennom en reise ikke alle kjenner til.

Og med kyllingen på bordet, fjær og innvoller ombord i danskebåten, dysses nye kyllinger i søvn i det blå lyset på Prior Rakkestad.

Advertisements

Kategorier:Miljø, Publisert

Tagged as:

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s