Kultur

Til ungdommen

Ruben Eliassen ved skrivestua på Vøienvolden gård. (Foto: Terje Karlsen)

Ruben Eliassen er en av våre mestselgende ungdomsbokforfattere. Ruben er hyperaktiv, han har ADHD – og har ennå ikke fått tid til å lære alfabetet.

Han fikk betalt av mora si for hver boka han leste. Det var slik han oppdaget Astrid Lindgren. Og uten Lindgren hadde ikke Ruben Eliassen vært forfatter i dag.

– Hun åpnet døra for meg. Etter det brukte jeg veldig mye tid på biblioteket. Jeg hadde to bæreposer med bøker hjem fra biblioteket hver uke. Dama på biblioteket kunne jo lånenummeret mitt utenat etterhvert. I den perioden leste jeg vanvittig mye.

Som voksen er det Ruben Eliassen som blir lest vanvittig mye. Jeg får inntrykk av at dette like mye er på grunn av som på tross av ADHD-diagnosen hans.

Diagnosen forteller at han er hyperaktiv og har problemer med å konsentrere seg. Vi møter en virvelvind av en fyr med en trillion prosjekter på gang. Og han får faktisk gjennomført en del av dem også.

Denne artikkelen ble skrevet som en del av kurset i featurejournalistikk ved HiO høsten 2008. terje@filtermedia.no.

RUBENS UNIVERS er plassert i en annen verden enn denne. Figurene hans lever et helt annet sted enn i den tradisjonelle norske sosialrealistiske ungdomsboktradisjonen. Nå har Ruben tatt med seg sitt univers og flyttet det inn i en egen skrivestue på Vøienvolden gård på Sagene i Oslo.

Jeg møter der en formiddag klokka elleve. Han er litt trøtt når jeg møter ham, for han har sittet oppe til klokka fire på natta og jobbet med manuset til en krimroman. Han er litt bustete på håret og har tredagersskjegg.

Samtidig som han skriver kriminalroman tar lanseringa av trilogien om Mare mye tid. For den første boka om Mare er han nominert til Arks barnebokpris 2008, en pris han også fikk i 2002 for den første boka i Phenomenaserien. Mens Phenomenabøkene var renskåret fantasy, med alver og trollmenn, er Marebøkene skapt rundt et overnaturlig og snodig sirkus.

Bøkene om Mare er illustrert av dataspillanimatør Olve Askim, som til daglig jobber i spillselskapet Funcom. Det var forlaget Gyldendal som først kom opp med ideen om å hente inn Askim som illustratør. Før illustrerte Ruben bøkene sine selv, og det var litt skummelt å overlate illustrasjonene til noen andre. Men Ruben er bestemt, og sikker på hva han vil ha – og resultatet som står i bokhyllene nå er spådd storsalg.

Ruben vil gjerne gi noe ekstra. Så Ruben lager tittellåter til bøkene sine. Han har nylig vært i studio for å gjøre ferdig låta til den tredje boka om Mare. Låtene skal være bonusspor på lydbøkene om Mare. Forfatteren skriver tekster og synger, i duett med kjæresten Bente Rannveig Hansen.

Ruben Eliassen utenfor sin nye skrivestue på Vøienvolden gård. (Foto: Terje Karlsen)

EN PLATEKONTRAKT var nesten i boks, og før han startet på tittellåter til Marebøkene var han godt i gang med et helt album. På MySpace har han listet seg opp under gothrock.

– Det ble aldri noen plate. Platekontrakten jeg fikk var for dårlig, så jeg droppa hele prosjektet. Men musikken er bare en hobby, jeg lever ikke av musikken så det er greit.

Forfatteren, illustratøren, musikeren – altmuligmannen – Ruben Eliassen har ennå ikke planer om å spille musikken live på scene. Forrige gang han holdt konsert var han en guttunge hjemme i Stjørdal. Den gangen var Jim Morrison forbildet.

Jim Morrison stod med ryggen til publikum – det skulle jo jeg også gjøre. Men mens han stod med ryggen til publikum fordi han var høy på dop så var jeg bare sjenert. Jeg turte jo ikke se på publikum. Jim Morrison skriver forresten jævlig bra. Undervurdert forfatter.

Ruben Eliassen er alt annet enn sjenert. Han er full av energi og har mye å fortelle. Ikke bare gjennom bøker og musikk, men også gjennom foredrag rundt om på landets skoler. Her prater han om skrivingen sin og om ADHD – at diagnosen kan være en ressurs, en egenskap.

– På samme måte som dysleksi eller mobbing kan være en ressurs – du har noe ekstra med deg. Noe du har måttet jobbe deg gjennom. Dette ekstra gir deg en muligheten til å bli genuin, sier forfatteren.

NÅR RUBEN VAR 16 ÅR skulle kameratgjengen på skitur til Hemsedal. Faren var fabrikkarbeider hjemme i Stjørdal og mamma var hjemmeværende. Rubens familie hadde aldri mye penger, og det å sende sønnen på skitur til Hemsedal var en kneik. Ruben kunne ikke dra.

Men Ruben hadde nylig sendt inn noen striper av tegneserien sin Vropplene til bladet Konk. Moren hadde ikke noen tro på dette. Hvorfor bruke tid på noe slikt? Da sjekken på fire tusen kroner dumpet ned i postkassa for et par tegneseriestriper så finansierte Ruben både nye slalomski og heiskort i Hemsedal.

Karrieren starta der, som tegner i det nå smått legendariske norske tegneseriebladet Konk – som gikk nettopp konk en gang på 80-tallet. Energien og hyperaktiviteten har han alltid kanalisert ut i det kreative. På skolen klarte han ikke å tilpasse seg.

– Jeg ble mobbet av lærere og fikk juling av elever. En av lærerne var en skikkelig drittsekk. Han var forutinntatt. Når faren min var fabrikkarbeider og mora mi gikk hjemme så hadde han gjort seg opp en mening om meg. Og jeg var også en spesiell gutt. Jeg hadde ADHD, men det visste jeg ikke den gangen. Ei lærerinne var derimot helt super – ho har jeg takka i en av bøkene mine.

Bøkene viste Ruben Eliassen en vei ut. Og spesielt Jonas av Jens Bjørneboe.

– Det var meg. Sammen med The Wall av Pink Floyd var den boka avgjørende for at jeg slutta på skolen i åttende klasse. Jeg fikk ikke til å skjerpe meg. Det var kjedelig å skjerpe seg. I dag kan jeg skjerpe meg, men den gangen klarte jeg ikke det. Jeg syntes ikke jeg trengte å lære alt.

Gangetabellen og alfabetet, det syntes jeg var noe tull. Så i dag kan jeg ikke alfabetet.

– Kan du ikke alfabetet – du skriver jo bøker?

Jeg trenger da ikke vite hvilken rekkefølge bokstavene står i for å skrive!

Ruben Eliassen. (Foto: Terje Karlsen.)

ADHD står for Attention Deficit Hyperactivity Disorder, eller oppmerksomhetssvikt og hyperaktivitetslidelse. Det vil si at du kan slite med å holde på konsentrasjonen, og at du er veldig impulsiv i tillegg til å være hyperaktiv. ADHD er medfødt, og det kan være arvelig. Som ung med ADHD er det vanskelig å holde seg i ro og å holde fokus.

Ruben Eliassen fikk diagnosen først i voksen alder. Selv om han nok visste at det var noe ekstra som bodde i ham. Skolen passet ham aldri – han klarte ikke å sitte i ro eller å tilpasse seg.

I dag har han tre sønner to av dem har også fått den samme diagnosen. Men skolen klarte heller ikke denne gangen å takle en gutt med ADHD. Mens hele klassen satt i en hestesko ble sønnen hans plassert i utkanten med ryggen mot klassen for at han skulle roe seg. Dette var i fjerde klasse.

En annen gang kom gutten tilbake til skolen fra ferie og fortalte at han hadde ridd på en isbjørn.

– Da ble han plassert midt i klasserommet foran hele klassen og fikk høre at når man forteller sånne løgner så får man ingen venner. Gutten hadde fantasi og det fikk han straff for. Det nytter ikke å isolere barn. Barn må inkluderes og tas vare på.

Derfor valgte Ruben å ta sønnen ut av skolen i ett år.

Debatten rundt ADHD er en debatt om ungdoms oppvekstvilkår, skolepolitikk, ungdomspsykiatri og medisinering av ungdom med psykiatrisk sykdom. Meningene om ADHD er mange, kanskje fordi det handler om barns mentale helse og medisinering av barna våre.

Det er for vanskelig å få diagnosen. Og medisinene du får er minst like mye for omgivelsene dine som for deg selv, mener Ruben.

– Jeg forstår ikke dem som mener at det er problematisk å gi medisiner til ADHD-ungdom – ingen ville vel stilt spørsmål om å gi rullestol til en som trengte det?

RUBEN JOBBET EN STUND i reklamebransjen og som illustratør av bøker og cd’er. Han illustrerer fortsatt bokomslag for mange forlag.

Dette er bare en hobby nå, sier Ruben og viser fram en kladd til en forside av boka Ledelse, som kommer ut på Gyldendal senere i år.

– Forsidedesign av en bok om ledelse høres ut som en spesiell hobby?

– Jeg har egentlig ikke tid. Jeg har så mye jeg vil skrive.

Midt oppe i både boklansering og låtskriving har Ruben Eliassen nettopp levert inn et manus til en krimbok han håper å få gitt ut på nyåret.

– Hovedpersonen i krimboka er også musiker. Han er en jævel. Han er en kompis som du gjerne vil ha når du havner i bråk – ikke ellers.

– Lovte ikke du å la skjegget gro til krimboka var klar?

Skjegget gror for fort og det klør. Nei, jeg måtte ta skjegget. Men boka blir ferdig den. Og jeg er så heldig nå at jeg er i den posisjonen at jeg får gitt ut bøker.

Ruben Eliassen syntes det er morsomt å prøve seg på krimsjangeren, en sjanger han alltid har likt og lenge ønsket å prøve seg på.

– Jeg er ikke så opptatt av å skrive de mest intrikate krimplottene plottet kan gjerne være enkelt – for det er menneskene som er involvert som spennende, det er der den gode historien ligger. Umberto Ecos Rosens navn er utrolig bra. Jeg skulle også gjerne likt å skrive historisk og plassere karakterene i en annen tid og et annet sted, men denne gangen ville jeg bruke et moderne språk og være litt tøff i stilen.

Han oppdaget krim som tenåring hjemme i Stjørdal. Der fant han MacLean, Bagley og Agatha Christie.

– Dama på biblioteket, ja for det jobbet jo bare damer på biblioteket den gangen, hun sa til meg, «Ruben, nå skal jeg vise deg voksenavdelingen». Det var helt rått!

– Du snakker ofte om hvorfor ungdom bør lese bøker?

– Det er sexy å kunne lese! Det er kult å kunne noe mer enn fotballtabellen og ølmerker. Når man leser bøker får man andre ting å bry seg om når man blir eldre. Man blir mer spennende! Om det eneste som betyr noe er å være sammen med ei dame som bare er pen, da har du kommet kort. Du kunne jo like gjerne hatt et møbel fra Ikea!

– Det er sjarmerende med folk som kan noe! Ellers så kjeder man seg. Du kan reise bort i bøkene, du kan treffe folk i bøkene du aldri ville ha møtt ellers.

– Er du en kultursnobb?

– Begrepet høyverdig kultur er bare tøys. Carl Barks tegnet Donald og skapte et helt univers. Han hadde aldri vært utenfor USA, men skrev om både Andesfjellene og Norge. Han hadde lest National Geographic. Du kan lære masse av å lese Donald!

EN FANESAK er å få media og forlag til å prioritere annerledes. Media skriver ikke om ungdomslitteratur, og ungdomsbøker plasseres av forlagene på samme liste som barnebøkene.

– Ungdomsbøker tas ikke seriøst, det er det som er problemet. Hvorfor kan ikke ungdomsbøkene få lov til å holdes fram som noe eget? Vi voksne må vise ungdom at vi tar litteraturen deres seriøst!

Ruben Eliassen er seriøst bekymra for om ungdommen kommer til å gidde å bli inspirert til å lese. En av grunnene til at han begynte å skrive i utgangspunktet, var ønsket om skrive nettopp de bøkene som får ungdom til å begynne å lese.

– Ungdomsbøker er bøkene som får folk til å lese senere i livet. Astrid Lindgren fikk meg til å lese bøker. Senere leste jeg Hemingway, Jim Morrison og Edgar Allan Poe – og det hadde jeg ikke gjort uten Lindgren.

Advertisements

Kategorier:Kultur

Tagged as: ,

Legg igjen en kommentar