Miljø

– Vi må akseptere økte klimautslipp

Det sa landbruksminister Lars Peder Brekk i intervjuer med Nationen og Dagsnytt 18 nylig. Globale utfordringer knyttet til sult skaper behov for økt matproduksjon og skaper økte klimautslipp fra jordbruk.

Samme dag møtte han Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender til debatt i Dagsnytt 18.

» Hør debatten fra Dagsnytt 18 her.

» Les intervjuet i Nationen.

Brekk mener at matvareproduksjonen må fordobles de neste 40 åra for at folk ikke skal gå sultne.

Hermstad er svært kritisk til å skjerme landbrukssektoren fra klimaforhandlingene.

– Det går selvfølgelig ikke an. Når ministeren sier dette så avviser han i praksis 2-gradersmålet – som er det målet vi må oppfylle for å unngå farlige klimaendringer, sa Hermstad i debatten på NRK.

– Hvis alle sektorer kutter sine utslipp til null innen 2050, så må vi fremdeles kutte i landbrukssektoren for å klare 2-gradersmålet.

[ad]

– Jeg syntes ikke en landbruksminister ikke kan gå inn for å avvise 2-gradersmålet. 20 % av klimagassutslippene i dag kommer fra husdyrhold. Det vil si at de 20% er det vi kan leve med i 2050, sa Hermstad.

Debatten på Dagsnytt 18 hørtes omtrent slik ut:

Brekk:

– Sult og matsikkerhet er ikke adressert i klimadebatten i dag. Vi vet at befolkningsøkninga vil bli enorm i åra framover. Vi vil være 9 mrd mennesker i 2050. Og da er vi nødt til å doble matproduksjonen. Det er ganske naivt å tro at ikke det vil føre til økte klimautslipp.

– Jeg har også samtidig sagt at hvis vi skal klare å løse klimautfordringene så må vi også finne en løsning på sultproblemet.

– Jeg har også sagt at landbruket må ta den maksimale reduksjonen av utslipp som går an. Det jobber vi med i landbruks- og matdepartementet, men utifra den totale globale utfordringen som vi har på matsikkerhetsområdet så er det sånn at utslippa må øke. Det må Framtiden i våre hender erkjenne.

– Jeg sier ikke at landbrukssektoren skal slippe å kutte, jeg sier at vi skal kutte maksimalt fra jordbruket. Men globalt sett må vi være nødt til å doble matproduksjonen. Og ad må vi erkjenne økte klimautslipp – og den diskusjonen må vi ta med oss inn i København-forhandlingene.

Hermstad:

– Det er forskjell på mat. Store deler av landbruket går ikke ut på å produsere mat, men det går i stor grad ut på å sløse veldig mye med matressursene våre. – Nemlig ved å putte de gjennom en rekke dyr

– Kylling er det beste dyret til å omforme mat, bruker 9 kalorier for å produsere 1 kalori. Den kritikken som nå lanseres overfor laksenæringen er enda mer gyldig overfor kjøttbransjen.

– Vi er nødt til å produsere mindre kjøtt. Og vi er nødt til å ha virkemidler – som for eksempel – Opplysningskontoret for kjøtt bruker 100 millioner kroner hvert år på å promotere kjøttspising.

Brekk:

– Også Framtiden i våre hender er nødt til å erkjenne at vi er nødt til å øke matproduksjonen i verden. Derfor vil utslippa øke. Det er punkt 1.

Hermstad:

– Får vi ned husdyrholdet kan vi produsere mer mat. Vi vil ha en annen matproduksjon.

Brekk:

– Punkt 2, vi må også ta ned utslippene på andre sektorer. og punkt 3 – vi skal redusere maksimalt i jordbruket. Vi skal gjøre vårt i Norge, men globalt sett får vi en enorm økning i matproduksjonen.

Hermstad:

– Ønsker du å nå togradersmålet kan du ikke samtidig si at produksjonen skal gå opp.

– Vi kan produsere mer mat uten å slippe ut mer klimagass. Verdens land må bestemme seg for å produsere mindre animalske matvareprodukter. Det er helt avgjørende. Da får man frigjort veldig mange arealer.

– Det er også den billigste måten å gjennomføre kutt. Men jeg er enig, man klarer ikke å kutte til null i landbrukssektoren, som vi forhåpentligvis klarer for energisektoren.

Brekk:

– Vi kan ikke unngå å produsere noe mørkt kjøtt. Forbruket av mørkt kjøtt er lavere i Norge enn i mange andre industriland.

Hermstad:

– I dag importerer vi masse soya, som går med til å fore norske dyr, og dette bidrar indirekte til avskoging. Det kan ikke være sånn at vi godtar avskoging av regnskogen fordi vi skal produsere mat – og ihvertfall ikke for å produsere mat til norske velfødde forbrukere.

– Vi må produsere mat til de som trenger det – og da må vi nøye oss med mindre kjøtt – og da kan vi redusere utslippene ganske mye.
Brekk:

– En av årsakene til avskogingen er at vi brukere arealene til å produsere mat i stedet for at det skal være skog der. Det er en åpenbar sammenheng mellom mangelen på mat og avskoging. Det er catch 22 i denne situasjonen.

– Det vi er nødt til å gjøre for å redusere sulten er å produsere mer mat.

Hermstad:

– Vi har hele tiden jobbet mot sult, det har vært en av våre kjernesaker. Men vi kan ikke tro at vi i vår del av verden kan øke produksjonen. Produksjonen av kjøtt har økt med 50 % siden 1990. Og hvis ikke vi gjør noe med produksjonen av kjøtt i Norge så vil vi ikke få ned utslippene. Dette må alle rike land gjøre.

Brekk:

– Vi må ta inn over oss ny kunnskap. Det viser seg at gressproduksjon binder opp karbon som tilsvarer utslippene fra dyr gjennom metan og lystgass. Det er ny kunnskap.

Hermstad:

– Nå er du på tynn is. Her er forskningen helt usikker. SFT rapporterer hvert år at det kommer mer utslipp fra norske beitearealer enn det som lagres på norke beitearealer. Det er den sannheten du må rapportere til FNs klimapanel.

Brekk:

– Landbruket i Norge skal redusere maksimalt – og det betyr også fra husdyrhold. Vi skal også gjøre ting ift avfallsproblematikk. Den store utfordringen er forholdet mellom sult og klima.

[ad]

Advertisements

Kategorier:Miljø

Tagged as:

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s