Miljø

Havområder forgiftes av fiskeoppdrett

Oppdrettsindustrien forurenser fjord- og havområder for å gi deg billig fisk. Enorme mengder kjemikalier benyttes i kampen mot lakselus. I Norge ble bruken 23-doblet fra 2008 til 2009. Forurensning fra oppdrettsanlegg er et internasjonalt problem.

Under Det europeiske grønne partiets (EGP) rådsmøte i Barcelona 19.–21. mars ble det vedtatt en resolusjon som peker på miljøproblemer knyttet til oppdrettsnæringen, som overgjødsling, kjemikaliebruk og spredning av sykdommer og lakselus – blant annet i land som Norge, Skottland, Canada og Chile.

Årsaken til den økte kjemikaliebruken i Norge er at lakselusa har utviklet resistens mot preparatene. Folkehelseinstituttet meldte 15. mars at bruken av kjemikalier mot lakselus i norske oppdrettsanlegg ble mangedoblet i 2009. Over 5000 kilo ble brukt, 23 ganger mer enn året før.

– De vanlige avlusingskjemikaliene skader med stor sannsynlighet hummer rundt anleggene. Tester i Canada viste at en sky av avlusingskjemikalier gir giftige konsentrasjoner flere tusen meter unna oppdrettsanlegget, sier leder for Naturvernforbundet, Lars Haltbrekken, til Ny Tid.

– En 23-dobling i kjemikaliebruken fra 2008 til 2009 burde være grunn til å stille spørsmål om næringen. Vi mener slakt av laks med resistent og multiresistent lus er måten å løse problemet, dette er den mest miljøvennlige løsningen, sier Hanna E. Marcussen fra Miljøpartiet De Grønne til Ny Tid.

Dreper hummer og kreps

– Økt bruk av lakselusmidler medfører økt belastning på miljøet, spesielt på krepsdyr, fordi de er beslektet med lakselus og derfor kan påvirkes av de samme midlene som virker på lakselusa, sier Tonje Høy, fagdirektør i veterinærmedisin ved Statens legemiddelverk til Ny Tid.

– Det er nå økende resistens mot disse, derfor ble det i fjor tatt i bruk midler som ikke har vært brukt på flere år, sier Høy. Dette gjelder stoffet Teflubenzuron.

– Bruk av flubenzuroner fører med seg massive skader på naturen, og rammer særlig reker, hummer, krabber og krepsdyr, ettersom disse stoffene er såkalte kitinhemmere, det vil si at de forhindrer skallskifte. Selv om effekten er begrenset i geografisk omfang, står dette likevel i sterk kontrast til de strenge restriksjonene som er innført på tradisjonelt hummerfiske for å verne hummerbestanden, sier De Grønnes Marcussen.

De Grønne mener at bærekraftig oppdrett kan være en verdifull ressurs og en verdifull inntektskilde, men at oppdrettsnæringen må utvikles i retning av økologiske prinsipper – og at regelverket for fôr- og kjemikaliebruk bør strammes kraftig inn.

– Lakseoppdrettsnæringen har blitt altfor stor og har latt seg styre av kortsiktig profitt fremfor økologisk ansvar. Kjemikaliebruken viser at næringen ikke tar ansvar for omgivelsene sine, sier Marcussen.

Trygg mat

– Den store økningen i kjemikaliebruken gjør at Mattilsynet vil be Vitenskapskomiteen for matsikkerhet om å vurdere virkningen utslippene av kjemikalier har på villfisk i oppdrettsområdene, sa seksjonssjef Friede Andersen i Mattilsynet til NTB 16. mars. Men Mattilsynet skriver på sine hjemmesider at kjemikalieøkningen ikke har påvirket mattryggheten på oppdrettsfisk.

Det foreløpige toppåret er allikevel i 1985, da brukte man 30 tonn lusemiddel, selv om lakseproduksjonen den gang bare utgjorde fem prosent av dagens nivå. Dette sier Bjørn Tore Lunestad ved Nasjonalt institutt for ernæring og sjømatforskning (Nifes) til NTB 16. mars.

– Lakseoppdrett kan ikke gjøres på bekostning av viktige naturverdier, sier Marcussen, som vil gå inn for en satsning på oppdrett av plantespisende fisk fremfor rovfisk som laks og ørret. – Fiskeoppdrett basert på plantespisende fisk kan være en nyttig matkilde, og kan inngå i et fordelaktig kretsløp sammen med landbruk. Samtidig vil slik oppdrett ikke ha behov for bruk av enorme mengder villfisk som fôr, sier Marcussen.

Ukas grønne tall

38 500 forskjellige arter kjenner vi i Norge, men forskerne tror det reelle tallet kan være nærmere 60 000. 2010 er FNs år for biologisk mangfold – i følge Naturvernforbundet opplever verden den største utryddelsen av planter og dyr på 65 millioner år.

700 millioner mennesker i 43 land opplever i dag mangel på rent vann, i følge en rapport fra Verdensbanken, publisert 22. mars – mange av disse 43 landene tar opp lån fra Verdensbanken for å klare å øke tilgangen på vann.

57 nye atomkraft-reaktorer er under bygging, i tillegg til verdens eksisterende 456 reaktorer. 200 reaktorer er under planlegging, meldte E24.no 21. mars.

  • Denne artikkelen stod på trykk i Ny Tid 26. mars 2010 — under Miljø & Ressurser-spalten

nytid-banner

Advertisements

Kategorier:Miljø, Ny Tid

Tagged as:

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s