Global

EUs datalagringsdirektiv for fall?

Demonstrasjon i Oslo mot Datalagringsdirektivet.

Demonstrasjon i Oslo mot Datalagringsdirektivet. Unge Høyre godt synlige i front, men motstanden mot DLD samlet alle politiske farger. Foto: Wikimedia / Tommy Gildseth.

I en ny handelsavtale mellom EU og USA er datalagring tema. Vil amerikanske selskaper nå få økt tilgang til europeiske persondata?

“Data er den nye valutaen, data er verdien på EU-borgerne», sa Viviane Reding i september 2013. Hun er EU-kommissær for justis, grunnleggende rettigheter og EU-borgerskap.

“Beskyttelse av data er en fundamental rettighet», sa hun, og argumenterte for at lagring av persondata ikke skal være en del av handelsavtalen mellom EU og USA.

Det siste halvåret har det pågått forhandlinger om en ny avtale om handel over Atlanteren. Den kalles TTIP, og er en forkortelse for Transatlantic Trade and Investment Partnership. Forhandlingene startet opp i juli 2013. Intensjonen er å bli ferdig med forhandlingene i løpet av 2014.

Når det gjelder EU og USA er det meste av tollsatser allerede borte, så dette er altså ikke en klassisk handelsavtale. Man vil denne gang til livs tekniske og politiske handelshindringer. Det vil si endring eller fjerning av lover og regler og forskrifter som påvirker handel på en eller annen måte.

TTIP ønsker å harmonisere avtaler mellom USA og EU. Dette gjelder for eksempel at amerikanske selskaper ønsker en oppmyking av regler for handel med GMO-mat. TTIP handler også om deregulering av finanssektoren, og TTIP vil fjerne om eventuell innføring av finansskatt.

Man ønsker også å fjerne kravet om at olje- og gassindustrien må fortelle om betalinger som gjøres til myndigheter i land de opererer i, såkalte Dodd-Frank-rapporteringer.

Verdien av data kan også bli en del av TTIP. Verdien av data samlet inn fra skytjenester og sosiale medier har blitt enorme.

Kunnskapen som ligger i de spor som du og jeg legger igjen på Facebook og Instagram har blitt stor butikk. Hver gang vi klikker, spoler, stopper, starter filmer på Netflix legger vi igjen kunnskap til andre. Hver gang vi publiserer et bilde på Facebook gir vi fra oss rettigheter til egne data.

Hver gang vi bruker kredittkortet, ringer en telefon, sender en epost, så legger vi igjen digitale spor og informasjon samles på servere hos banker og telefonselskaper.

USA-baserte selskaper som Google, Amazon og Microsoft står for 85 prosent av dette globale skymarkedet.

EU forsøker å holde datalagring ute av forhandlingene. Men sterke amerikanske krefter ønsker deregulering, og kampen om de store økonomiske verdiene i datalagring kan derfor allikevel havne på forhandlingsbordet.

Den fjerde forhandlingsrunden om TTIP skal skje i Washington DC i USA i mars.

Den hjemlige kampen mot Datalagringsdirektivet (DLD) samlet både høyre- og venstresida i Norge. Unge Høyre gikk imot sitt eget moderparti i kampen mot dette EU-direktivet.

Personvern og individets digitale rettigheter ble flagget både av det konservative ungdomspartiet og en bred bevegelse av DLD-motstanderne, inkludert undertegnede.

Datalagringsdirektivet pålegger teleselskaper og internettleverandører å lagre abonnementsdata: Hvor du er når du ringer noen med mobilen din. Hvor er du når du kobler deg opp til internett. Og trafikkdata – det vil si hvem du ringer til og hvem du sender epost til. I tillegg skal din identitet lagres, og tidspunktet for kommunikasjonen. Denne typen data kalles metadata – eller data om din informasjon.

Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU i 2006. Det norske Stortinget vedtok datalagringsdirektivet i april 2011 på tross av bred motstand blant organisasjoner og partier. Etter planen skal datalagringsplikten tre i kraft 1. januar 2015.

Datalagringen begrunnes i at opplysningene som lagres skal benyttes til å bekjempe alvorlig kriminalitet. Denne argumentasjonen er ikke ulik den argumentasjonen NSA benytter for å drive global overvåking på internett.

Så kom Edward Snowden.

Det var Edward Snowden som i 2013 avslørte at amerikanske National Security Agency overvåket verdens kommunikasjon på internett. Snowden jobbet som IT-konsulent for NSA da han lekket opplysninger om organisasjonens internasjonale etterretningsprogram, laget for å avlytte og overvåke folk over hele verden.

NSA-programmet heter PRISM og Snowden ga disse opplysningene til The Guardian og Washington Post i juni 2013.

Skandalen om NSA og overvåkingen av borgere verden over, kan nå vise seg å bli det avgjørende argumentet for å få amerikanerne til å godta regulering av lagring av persondata.

Og i de pågående forhandlingene om TTIP er det EU som jobber for regulering av innsamling av persondata. 

Dersom amerikanske interessert vinner fram kan en ny handelsavtale deregulere lagring av persondata allerede før Datalagringsdirektivet blir iverksatt her i landet.

Blir datalagringsdirektivet som norske EU-motstandere ønsket å stoppe vise seg å bli det direktivet forsvarer en viss regulering av datalagring på denne siden av Atlanteren?

Eller vil TTIP-forhandlingene ende med krav om at EU åpner DLD for enda mer lagring av europeiske persondata, på begge sider av Atlanteren?

Kilder:

Advertisements

Kategorier:Global, Politikk

Tagged as: , , ,

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s