Meninger

Demokratisk problem – eller gode?

Norge har færre journalister enn både Danmark, Sverige og Finland, dette skriver Klassekampen i dag. Samtidig vet vi at kommunikasjonsbransjen er i sterk vekst. Hva skjer da med ytringsfriheten og demokratiet, når ytringene stadig oftere flyttes fra redaksjonene og over til kommunikasjonsbyråene?

PRprat.no

Hvorvidt veksten i antall kommunikasjonsmedarbeidere er et demokratisk problem er et stadig tilbakevennende tema. Senest forrige uke fikk jeg spørsmålet av en journalist i fagbladet Journalisten. Men hva med å snu på det og spørre: Ville det vært et demokratisk problem dersom det ikke fantes kommunikasjonsansatte? Jeg tror det.

Dokument sett gjennom forstørrelsesglass. Undersøke. Kontrollere. Tekst. Jobb. Arbeid.La oss sette det på spissen. Se for deg et samfunn hvor fagterminologien rår og informasjonen fra virksomheter styres av ledelsens og ikke brukernes behov. Ingen prioriterer stoffet som legges ut på nett eller analyserer hvilken informasjon brukeren faktisk er på jakt etter. Hvorfor ikke gå tilbake til den tiden da brevene fra det offentlige var nærmest uforståelige og feil i utfyllingen av skjemaer førte til mange runder med saksbehandling – for ikke å snakke om frustrasjon. Eller da man satt timesvis i telefonkø for å svar på selv det enkleste spørsmål.

Tenk deg at mediene ringer, men får ikke svar…

View original post 232 more words

Advertisements

2 replies »

  1. Jeg håper virkelig at vi fortsatt kommer til å ha en sterk, uavhengig og kritisk presse i Norge. Det er svært viktig for ytringsfriheten og for demokratiet. Men dette er et ansvar mediehusene må ta. At antall medlemmer i Kommunikasjonsforeningen nå er nær halvparten av antall medlemmer i Norsk Journalistlag har ingen direkte sammenheng. Veksten i antall kommunikasjonsansatte skyldes en samfunnsutvikling hvor det er et krav om mer tilgjengelighet og åpenhet. Som jeg skriver i innlegget over, gjør de også en legitim jobb.

  2. Takk for svar!
    Til daglig jobber jeg som webredaktør i en organisasjon, og er derfor også selv en kommunikasjonsansatt. Allikevel anerkjenner jeg det samfunnsproblemet at det investeres for lite penger i god journalistikk, og redaksjoner over hele landet både slankes og slaktes.
    Kommunkasjonsansatte og journalister sitter på hver sin side av informasjonsstrømmen, og yrkesgruppene har gjensidig nytte av hverandre.
    Hva om Kommunikasjonsforeningen gikk ut med en uttalelse om fortsatt (økt?) pressestøtte – og samtidig en støtte til økt satsing på en uavhengig presse? Det ville gitt dere økt troverdighet. Å bare oppholde seg i skyttergraven for å forsvare den utskjelte kommunikasjonsrådgiveren gavner nok verken dere eller journalistene.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s