Media

Med politivakt på debattmøte om ytringsfrihet

Bevæpnet politi står på utsiden av Litteraturhuset i Oslo. Innenfor sitter vi og ser på avistegneres kommentarer til angrepet på Charlie Hebdo.

Dette skjer samtidig med at hovedsak på Dagsrevyen denne kvelden er at to menn har blitt drept i Texas i forbindelse med en karikaturkonkurranse, som gikk ut på å nettopp tegne krenkende tegninger av profeten Muhammed.

Det er klart at episoden preger debatten på innsiden av Wergelandssalen denne kvelden.

Var det noen som ikke turte å komme? Var det noen som holdt seg unna dette møtet i Oslo etter skuddene mot debattmøtet på Kruttønnen i København i februar, som drepte en og såret tre politimenn? Eller etter angrepet på Charlie Hebdo i januar Paris, der 12 mennesker ble drept?

Jeg håper ikke det, for 150-200 mennesker var på møtet, deriblant mange kjente ansikter fra pressen. Men det var nettopp disse hendelsene som gjorde møtet i kveld så fryktelig aktuelt.

Situasjonen for pressefriheten trues, hva kan journalister ytre, hva må redaksjoner publisere? Ytringsfrihet, blasfemi og karikaturtegninger var tema på Litteraturhuset denne mandagskvelden.

I forbindelse med FNs Verdensdag for pressefrihet inviterte Den norske UNESCO-kommisjonen, Norsk presseforbund, Norsk redaktørforening, Norsk Journalistlag, Norsk PEN og Fritt Ord til seminar og debatt med tema «Blasfemi, ytringsfrihet og pressefrihet».

– Pressefrihetens dag i år er dynket blod, og i dag kom nok en påminnelse på dette da to mennesker ble drept i Texas ved visning av karikaturtegninger, sa Hege Moe Eriksen, NRK-journalisten som ledet møtet denne kvelden.

Norske karikaturer

Noe av det sterkeste denne kvelden var å se avistegner Roar Hagen presenterte karikaturtegningene som norske tegnere har publisert som kommentarer Charlie Hebdo-attentatet.

– Dette er veldig flotte tegninger, men det er utrolig at vi må ha politivakt for å vise dem fram, sa Hagen.

– Prosjektet mitt er å behandle alle likeverdige, ikke behandle noen med mer eller mindre respekt, ikke ta mer hensyn til enkelte grupper.

Avistegnernes hus i Drøbak hadde utstilling med disse tegningene våren 2015, som en reaksjon på angrepet mot Charlie Hebdo.

– Jeg vil aldri bruke dette våpenet, denne pennen, til antisemittisme. Det ble brukt av nazistene på 30-tallet som effektiv demonisering av jødene, sa Hagen.

UNESCO med 70 år for ytringsfrihet

– Det er 70 år siden den andre verdenskrigen, det er 70 år siden FN ble opprettet, og det er 70 år siden UNESCO ble opprettet som FNs første underorganisasjon, sa Den norske UNESCO-kommisjonens leder Tora Aasland, som en historisk påminnelse i sin velkomsthilsen til kveldens debatt.

Hvert år på den internasjonale pressefrihetsdagen 3. mai deler UNESCO ut pressefrihetsprisen:

– Pressefrihetsprisen ble i år tildelt den syriske menneskerettighetsforkjemperen Mazen Darwish, som har sittet i fengsel siden 2012.

Les mer om pressefrihetsprisen 2015 her

Blasfemiens plass i dagens samfunn

Seminaret med avsluttet med paneldebatt:

– Å publisere karikaturtegningene kan fort bli tatt til inntekt i en religionskrig, det kan oppfattes som et argument for å hevde sin egen religion. Og som en kristen avis er det viktig å være tilbakeholden, vi ville ikke være med på dette, sa redaktør Helge Simonnes fra Vårt Land.

– Jeg er ikke bekymret for rettsvernet til vårherre, men jeg er bekymret for rettsvernet til de som er tilhenger av den enkelte religion, sa Simonnes.

Jurist og forsker Anine Kierulf var redd for flokkmentaliteten til norske redaksjoner, og argumenterte mot dogmatisk opptreden av norske redaksjoner, det er ikke en nødvendighet at alle må publisere karikaturtegningene som en respons på Charlie Hebdo-angrepet mente Kierulf

– Det er bra å se at ulike redaktører velger ulikt, det er jo nettopp meningsmangfoldet vi ønsker i et samfunn med ytringsfrihet, og så skal vi brått alle gå i flokk?

Hege Ulstein fra Dagsavisen argumenterte for en religionskritikk:

– Det må være legitimt del av et ordskifte å gå i mot holdninger innafor enkelte religioner om ytringsfrihet, kvinners situasjon, og så videre. Samtidig må enkelte religiøse minoriteter få vern om sin rett til trosfrihet.

Fra venstre Einar Øverenget, Hege Ulstein, Odin Lysaker, Helge Simonnes og Anine Kierulf. Foto: Terje Karlsen.

Fra venstre Einar Øverenget, Hege Ulstein, Odin Lysaker, Helge Simonnes og Anine Kierulf. Foto: Terje Karlsen.

Advertisements

Legg igjen en kommentar