Meninger

Når venstresida mangler en Europa-politikk

Asylsøkere strømmer til Europa. Den greske gjeldskrisen er langt fra over. Det siste året har vist at den norske venstresida mangler en politikk for Europa.

Nasjonale standpunkter om ja eller nei til norsk EU-medlemskap gjør at partier, organisasjoner og redaksjoner på venstresida ikke klarer å utvikle en progressiv og radikal Europa-politikk.

I Norge sier 7 av 10 nei til EU, men stemningen er en helt annen i Europa. På to år har andelen EU-borgere som har et positivt inntrykk av unionen, økt fra 30 til 41 prosent. Andelen som er negative, har falt omtrent like mye, i følge Aftenposten.

Hvorfor er den norske venstresida i utakt med Europa?

Hellas blir tvunget til kutt i velferdsordninger og offentlige budsjetter. Hvilke krav bør radikale europeere nå stille?

En drepende kuttpolitikk: Hellas blir tvunget til kutt i velferdsordninger og offentlige budsjetter. Dette er en større debatt for venstresida enn den norske diskusjonen om ja eller nei til norsk medlemskap. Dette bildet er fra en markering i Europaparlamentet i november 2012. Foto: Flickr / Nordic Green Left, European Parliamentary Group / CC BY-NC-ND-2.0.

OXI eller NAI til Europa?

Gjeldskrisa i Hellas fylte avisspalter og nyhetssendingene i Norge våren 2015. Grekerne skulle stemme mellom OXI eller NAI til den økonomiske innstramningsavtalen som troikaen (EU, Den europeiske sentralbanken, Det internasjonale pengefondet) krevde av Hellas.

Men Europa er fortsatt helt gresk for den norske venstresida. SV og Rødt klarte aldri å utvikle en radikal holdning om situasjonen i Hellas som ikke tok utgangspunkt i eget ståsted til norsk medlemskap i EU. I aviser som Klassekampen og Dagsavisen var nullpunktet i Hellas-debatten den norske EU-debatten.

Norske aviser, partier, organisasjoner – alle som i utgangspunktet er mot norsk EU-medlemskap adopterte standpunktet om at Hellas måtte takke nei til troikaens tilbud. Denne holdningen stod i veien for å diskutere en radikal og progressiv Europa-politikk.

Aviser og partier som i utgangspunktet er positive til norsk EU-medlemskap støttet på sin side opp om troikaen og avviste grekernes motstand mot de betingelsene om budsjettkutt og velferdskutt som fulgte med kreditten fra troikaen.

Inntrykket av EU

EU-borgernes inntrykk av EU: Gjennom år med krisetider øker det positive inntrykket av EU. Faksimile: Aftenposten.

Den særnorske EU-debatten gjennomsyret norsk venstresides holdning til krisen i Hellas. Og det var bred oppfatning på venstresida her i landet om at Hellas måtte ut av euroen.

Flertallet av grekerne ønsker å forbli i eurosamarbeidet. Og ulike EU-land inntok ulike holdninger til troikaens politikk. Der Tyskland gikk i front for å presse grekerne til økonomiske innstramninger var Frankrike opptatt av å gi grekerne støtte.

«Det er på tide å ha litt tillit», uttalte den franske finansministeren Michel Sapin i argumentasjonen mot sin tyske kollega Wolfgang Schäuble under et av krisemøtene om Hellas, i juli.

Europa-spørsmålet kan ikke lenger reduseres til oxi eller nai, men må nå handle om hvordan skape arbeidsplasser i Hellas og i Spania:

Hvordan skal den enorme arbeidsledigheten blant ungdom i Sør-Europa bekjempes? Hvordan skal Europa som fellesskap jobbe for at alle europeere sikres god velferdsordninger. Hvordan skal vi omfordele verdier på tvers av kontinentet?

«Hele systemet må utformes på nytt»

Hver dag dør mennesker på flukt over Middelhavet og antall flyktninger som kommer til Europa mangedobles. Dette er en felles europeisk utfordring. Og migrasjonen er en utfordring for europeisk solidaritet.

«Migrasjon må endres fra å sees på som et problem som må håndteres, til å være en ressurs», sa EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker i sin State of the Union-tale 8. september.

Tyskland forventer å ta i mot 800.000 asylsøknader bare i 2015. Dette tilsvarer én prosent av innbyggertallet i landet. Skulle Norge ta i mot tilsvarende mange ville antallet vært 50.000 asylsøkere. Men som vi vet har Norge vedtatt 8.000 asylsøkere, fordelt over tre år.

Solidaritet med flyktningene: Bildet viser en markering i Europaparlamentet 9. september 2015, under Junckers State of the Union. I denne salen har ikke Norge noen stemme, og den norske venstresida ønsker ikke å være tilstede. Foto: Flickr / © European Union 2015 - European Parliament / CC BY-NC-ND 2.0.

Solidaritet med flyktningene: Bildet viser en markering i Europaparlamentet 9. september 2015, under Jean-Claude Junckers tale State of the Union. I denne salen har ikke Norge noen stemme, og den norske venstresida ønsker ikke å være tilstede. Foto: Flickr / © European Union 2015 – European Parliament / CC BY-NC-ND 2.0.

Der både Juncker og Merkel ser på flyktninger og migranter som arbeidskraft og en ressurs for Europa, så er holdningen fra norske myndigheter ensidig at flyktningene er et problem.

Angela Merkel gikk i september ut og hevdet at EUs asylsystem må reformeres. Tyskland har også sagt at de vil gå bort i fra Dublin-avtalen, som sier at asylsøkere skal sendes tilbake til det landet som først registrerte asylsøkeren.

Norge har ingen stemmerett når det gjelder europeisk asylpolitikk, men vi velger enn så lenge å følge Dublin-avtalen. Og her bør det gå noen varsellamper på norsk venstreside, når Norge er mer EU-lydige enn Tyskland, selv om vi mangler stemmerett i unionen.

En tapt sak: Norge er mer EU-lojale enn Tyskland i asylpolitikken.

En tapt sak: Norge er mer EU-lojale enn Tyskland i asylpolitikken.

Den norske nei-sida har allerede tapt sin sak

Dersom målet er et radikalt og progressivt Europa, så må man si at Nei til EU har gjort en elendig jobb, all den tid vi er mer EU-tilpasset enn Tyskland.

Det er på tide for venstresida å diskutere en radikal Europa-politikk. Det er ikke radikalt å være i mot EU, det har faktisk blitt et konservativt standpunkt.

Klasseskillene i Europa øker, både internt i land og mellom land. Samtidig sitter den norske nei-sida og ja-sida og diskuterer Europa basert på en særnorsk EU-debatt, en debatt med begge beina stående fast i nasjonale interesser til norske bønder og norsk næringsliv.

Det er på tide å jobbe for europeiske fellesskapsløsninger framfor nasjonale egeninteresser. Den norske venstresida bør være med og utvikle en Europa-politikk med andre radikale europeere. Vi må utvikle en tredje europavei for den norske venstresida.

(En kortere versjon av denne artikkelen stod på trykk i Klassekampen 1. oktober.)

Advertisements

1 reply »

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s