Miljø

Verden når ikke klimamålene, i følge ny FN-rapport

Ekstrem vekst i fornybar energi til tross: Verden er langt unna å nå togradersmålet, ifølge ny FN-rapport. Uten nye kutt, vil verden bli mer enn tre grader varmere i år 2100.

Verdens land er langt unna å nå klimamålene man ble enige om i Paris for to år siden. Årsaken er alt for lave ambisjoner for utslippskutt. Det fastslår FNs miljøprogram (UNEP) i en ny rapport som ble lansert i Genève i dag 31. oktober.

Samtidig mener flere klimaforskere at jorden kanskje er mer klimafølsom enn man til nå har trodd: Isbreer smelter raskere enn man hadde forventet, skogbranner og tørke sprer seg i Europa og USA og her hjemme i Norge er nedbøren økt med 30 prosent de siste 100 år. Klimamodellene viser at den vil fortsette å øke med nye 30 prosent, fram mot år 2100.

Seiler mot 3 grader

Nå er det alvorlig hastverk med å kutte utslipp, mener UNEP.

– Ett år etter at Parisavtalen ble ratifisert, er vi i en situasjon hvor vi langt i fra gjør nok for å redde millioner av mennesker fra en miserabel framtid, sier UNEP-sjef Erik Solheim i en pressemelding.

Den globale oppvarmingen er allerede i gang. Siden førindustriell tid har temperaturen på jorden økt med én grad.

Daily Press Briefing by the Ocean Conference Spokesperson

Erik Solheim er leder for FNs miljøorganisasjon (UNEP). Dette bildet er fra en pressekonferanse under FNs konferanse for hav, juni 2017. Foto: UN Photo/Mark Garten

I Paris ble verdens land enige om å begrense utslippene av klimagasser så mye, at den globale oppvarmingen ikke skulle stige mer enn 1,5 grader. Det har verdens ledere så langt ikke klart.

«Selv om alle utslippskutt som er meldt inn til FN blir gjennomført, er det svært sannsynlig at vi får en temperaturstigning på minst 3 grader innen år 2100», skriver European Climate Foundation, i en pressemelding.

En slik oppvarming av kloden vil ha katastrofale følger, men utryddelse av verdens korallrev, hetebølger, regnskog som brenner ned, og ekstremvær med dødelige følger.

Nå oppfordrer UNEP verdens land til å heve ambisjonene.

Må nå toppen i 2020

– Dette er uakseptabelt. Om vi investerer i de rette teknologiene, sikrer at privat sektor er involvert, så kan vi fortsatt nå målet vi ga våre barn om at vi skulle beskytte deres framtid. Men vi må være på ballen nå, sier Solheim.

Hvordan økende oppvarming påvirker klimasystemet på lokalt nivå, er vanskelig å fastslå. Det man vet, er at det vil bli mer tørke der det er mye tørke i dag, og mer ekstrem nedbør i områder som allerede har mye nedbør. Det klimaforskerne imidlertid har god kontroll på, er hvor mye temperaturen stiger, om man slipper ut en gitt mengde CO2. Derfor har FN kunnet utvikle såkalte karbonbudsjetter, over hvor mye mer CO2 det er mulig å slippe ut, uten at temperaturen skal stige mer enn to grader.

Og vi har dårlig tid. Noen av hovedfunnene i UNEP-rapporten er som følger:

  • Utslippskuttene verdens land har meldt inn til FN er bare en tredjedel av hva som er nødvendig for å nå togradersmålet.
  • Muligheten for å holde gjennomsnittstemperaturen på jorden under 1,5 grader vil være passert allerede i 2030, om det ikke kommer nye, dype utslippskutt raskt.
  • Skal vi hindre at den globale gjennomsnittstemperaturen stiger mer enn to grader, må verdens land tette det såkalte ”utslippsgapet,» forholdet mellom hva som er lovet av utslippskutt og hva som trengs, raskt, og seinest innen 2030.

De globale utslippene lå i 2014 på hele 35,9 gagaten CO2, en økning på 60 prosent siden 1990. Til sammenlikning representerer de samlede, årlige transportutslippene fra EU, inkludert flytrafikk, rundt 1 gigatonn.

Skal vi nå togradersmålet, må de årlige utslippene kuttes med et sted mellom 11 og 13,5 gigaton, fastslår FN.

Rom for håp

Det fins likevel noen grunner til optimisme. For siden 2014 har de globale utslippene flatet ut. Dette skyldes i all hovedsak betydelige investeringer i fornybar energi i Kina, USA og EU. Det har reist håp om at verdens CO-utslipp har nådd toppen, noe de må innen 2020, om vi skal håp om nå togradersmålet.

Likevel advarer UNEP-rapporten mot at andre klimagassutslipp, som metan, fortsatt øker, og at økt økonomisk vekst verden over igjen kan føre til økende CO2-utslipp, ikke minst fra transport.

UNEP-rapporten peker ut noen viktige områder det må satses på for å holde utlsippene nede. Videre utvikling av vindkraft og solenergi, er sentralt. Det samme er stans i avskoging og utvikling av miljøvennlige batteribiler.

På Zerokonferansen denne uken oppfordret Zeros leder Marius Holm Norge til å ta lederskap. Han var opptatt av at Norge ikke kan basere seg på olje i framtiden.

– Det oljebransjen ikke tenker på, er at høye oljepriser i 2020, er perfekt for elbilen. Høye bensinpriser vil dytte elbilene over kneika. Skjer det, vil vi for første gang kunne forvente varige lave oljepriser. Derfor trenger Norge flere bein å stå på, sa Holm.

Marius-Holm-Zero-konferansen-2017

Marius Holm på Zerokonferansen 2017. Foto: Miljøstiftelsen Zero.

– Zero tror vi lykkes best når vi har håp, sa Holm til et stort kobbel av næringslivledere, politikere og samfunnstopper.

– Vi snakker om det som går framover, for vi tror håp er en sterke følelse enn frykt og skam. Vi tar kampen for teknologi som også gir utslippskutt lokalt. For når snøballen ruller, blir den større og større. Derfor må vi fortsette å legge til rette for elbiler, sa Holm.

– Det fins ikke globale løsninger. Det som fins er lokale løsninger som vokser seg globale, fordi de kan gjøre jobben billigere enn de forurensende teknologiene, sa han.

Klimamøte i Bonn

6. november stater FNs årlige klimatoppmøte i Bonn. Der vil raske klimakutt, være et av hovedspørsmålene. Paris-avtalen er en avtale for frivillige utslippskutt. Verdens land er enige i konklusjonene fra UNEP, emn uenige om hvem som har ansvar for å kutte utslipp først.

Nå er det knyttet store forventninger til hvordan USA vil opptre under møtet. Med en president som sier han vil trekke USA ut av Paris-avtalen, kan det bli vanskelig å få andre land til å love høyere utslippskutt.

Denne artikkelen ble først publisert på journalistens egne nettsider:  erikmartiniussen.com, 31. oktober 2017.

Advertisements

Legg igjen en kommentar