Økonomi

Med Emmanuel Macron som fransk president er europeisk finansskatt nå på randen av sammenbrudd

Emmanuel-Macron-LeWeb-Trends-conference-2014-CC-BY-Le-Web-flickr-2--1500x1000

Emmanuel Macron er ikke like entusiastisk for finansskatten som sine forgjengere, og hele finansskattprosjektet er nå i fare. Foto (CC-BY): Le Web

Etter at bankmannen Emmanuel Macron ble valgt til Frankrikes president ble det for første gang realistisk å si at EUs finansskatt er på randen av sammenbrudd.

I løpet av den tiden EU-forhandlingene om en skatt på finanstransaksjoner (FTT) har pågått har skatten blitt erklært død av de involverte partene nesten hver tredje måned. Denne kampanjen mot finansskatt, nørt oppunder av finansindustrien og fake news, har vært en slags psykologisk krigføring mot prosjektet. Kampanjen har vært drevet av aviser som Financial Times, franske Les Échos og tyske Handelsblatt.

Til sammenligning har nettstedet SOMO alltid klart å gjengi pålitelige kilder ved hjelp av kilder på innsiden av forhandlingene, samt levere en nøktern analyse av de samlede interessene. Samtidig tilbyr SOMO en realistisk gjennomgang av det som har skjedd.

Forhandlingene nådde et beslutningspunkt forrige vår. Østerrike, som koordinerte prosessen, presenterte et dokument hvor man var enige om hjørnesteinene i skatteinnkrevingen. Dette var også Hollande-regjeringen i Frankrike enig i. Selv om forslaget inneholdt noen ubehagelige innrømmelser, ble det fortsatt godtatt av sivilsamfunnet.

Så ble investeringsbankmannen Emmanuel Macron valgt til Frankrikes president. For første gang er det nå realistisk å si at EUs finansskatt er på randen av sammenbrudd.

Umiddelbart etter Macrons seier i presidentvalget ba hans finansminister om en utsettelse av forhandlingene for å kunne “gjøre seg kjent med saken”. Samtidig lanserte den franske regjeringen en lang rekke tiltak for å gjøre Paris attraktiv for de som skal forlate finanssektoren i City of London som følge av Brexit. Det er nådeløs konkurranse mellom Frankfurt og Paris om det som ansees som de beste godbitene blant disse.

European_Union_financial_transaction_tax.svg

EU-landenes holdning til finansskatt (FTT). Blått er landene som har vært positive til innføring av FTT, landene som er markert med rødt står utenfor FTT-samarbeidet i EU. Illustrasjon: Wikipedia.

Macron gjorde sitt synspunkt klart i en tale ved Sorbonne-universitetet i september 2017. Talen fikk merkelappen “visjonær” av hans spinndoktorer:

Hans visjon for finansskatt-forhandlingene var å fjerne alle kompromissene forberedt av Østerrike og simpelthen å innføre en skatt tilsvarende The British Stamp Duty (en gammel britisk skatt ved overføring av varer eller dokumenter). Dette er en skatt på salget av aksjer i britiske firmaer, mens finansskattforhandlingene i EU handler også om derivater (verdipapirer, f.eks. opsjoner).

Derivathandelen står for mer enn 90 prosent av finansmarkedene i Frankrike, Tyskland og Italia. Disse tre landene utgjør de tre største økonomiene i forhandlingene om finansskatt. Men handel med derivater utgjør ikke bare den største andelen av handel, den utgjør også en større risiko for den finansielle stabiliteten enn aksjer. I tillegg vil en finansskatt skattlegge både kjøpere og selgere av derivater og aksjer.

Til slutt vil en finansskatt ikke bare skattlegge de finansielle instrumentene i land som har innført skatten, men også eksterne instrumenter hvis de omsettes i et av de ti medlemslandene med finansskatt. Sammenlignet med det som er til forhandling nå, vil et resultat som ligner Stamp Duty gjøre finansskatten om til en tannløs papirtiger.

I lys av den overordnede krisen i EU er det veldig usannsynlig at de nye regjeringene i Wien og Berlin vil gå i konflikt med Macron om finansskatt. Hvis man blir enige om en finansskatt i det hele tatt, så virker det som at vi vil få en skatt formet som et bonsai-tre, som er klippet ned og vannet i stykker til samme størrelse som en Stamp Duty.

Dette vil være et tungt tap for sivilsamfunnet og alle de andre som hadde håpet at viktige tiltak for å regulere casino-kapitalismen ville være mulig etter finanskrisen i 2008.


Denne artikkelen ble først publisert på Attac Norges nettsider, med tillatelse fra Peter Wahl og SOMO.nl. Teksten er oversatt av Tale Stensdal Reiersen (Attac Norge).

Legg igjen en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.