Nyheter

EU styrker vern for varslere

EU-kommisjonen har foreslått nye varslingsregler for selskaper med mer enn 50 ansatte.

Uten varslere hadde noen av de senere års største skandaler aldri dukket opp i offentligheten. LuxLeaks, PanamaPapers eller utslippsjukset i bilindustrien er bare noen eksempler. Avsløringene har preget samfunnsdebatten og presset frem endringer- politisk og rettslig. Selv om varslerne ofte hylles i festtaler, er det fortsatt svært risikabelt å varsle i mange europeiske land.

I Europa er det kun ti land som har regelverk for vern av varslere. Norge er ett av disse landene, mens for eksempel Storbritannia mangler varslervern og har vært kritisert for dette av Reporters Without Borders.

Under overskriften There should be no punishment for doing the right thing, har EU-kommisjonen forslått nye varslingsregler for selskaper med mer enn 50 ansatte, eller med en årlig omsetning på mer enn 10 millioner euro. Reglene innebærer innføring av interne varslingskanaler i selskaper og av eksterne varslingskanaler for myndigheter.

EU-kommisjonen mener ikke bare at det er lovlig for varslere å ta kontakt med media hvis ingen av de to kanalene virker. Poenget er også å beskytte dem fra å straffes eller lide skade når sakene kommer frem i lyset.

«Varslere betaler ofte en høy pris for sine handlinger. Derfor mener vi de må beskyttes bedre», uttalte EU-kommisjonens visepresident Frans Timmermans i forbindelse med det nye EU-forslaget.

e85258344f6f8ea96f6274d2c338a3f06f332c7f-1525694547

Varsleren og tidligere ansatt i PriceWaterhouseCoopers, Antoine Deltour. Foto: Tax Justice Network / Hanne Kjærland Olsen

Varslere risikerer for eksempel å bli straffet for å ha brutt selskapenes interne regelverk, som skjedde med LuxLeaks-varslerne Antoine Deltour og Raphael Halet i 2017.

Før det kan gjennomføres, må forslaget vedtas av alle EU-land. Men et åpent spørsmål dersom forslaget går gjennom er hvordan varslingsregelverket vil kombineres med det allerede vedtatte direktivet om bedriftshemmeligheter.

EU-parlamentariker Pacal Durand uttalte det slik: «Large companies will refer to the directive on trade secrets.  While journalists, whistle-blowers, and civil society will refer to the Directive on whistle-blowers, once it has been adopted».

Denne artikkelen ble først publisert på Tax Justice Networks nettsider, 7. mai 2018

Kategorier:Nyheter

Legg igjen en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.